Women - agents of real change

Today, a march by more than 100 women will focus attention on five key reasons why gender equality should be highlighted in the text of a good climate agreement in Copenhagen.
1. Women are often the key providers of food, water, and fuel in their communities. They provide up to 90% of food crops for the rural poor. They care for children, the sick, and elderly, and oversee the family’s assets. As a result, women have direct knowledge about effective and innovative solutions. They know how to address resource constraints and respond to erratic environmental changes.
2. Women’s empowerment is crucial to sustainable development. Women lead some of the most progressive efforts in response to environmental degradation and climate change impacts, even as their voices are often marginalized. Wangari Maathai started the global Green Belt movement to plant trees in Kenya, and entered into an agreement with the World Bank to reforest regions of Kenya and secure significant emissions reductions -- and that success is only one of many.
3. Women are disproportionately affected by climate change. Women make up an estimated 70% of those living below poverty line; they have less access to resources; and they are more likely to die than men during natural disasters. Additionally, women typically lack access to essential services after disasters strike.
4. Of all the legally binding agreements that resulted from the 1992 Earth Summit, the UNFCCC is the only one not to incorporate gender issues. In contrast, the Convention on Biological Diversity has incorporated a gender plan of action that recognizes women’s traditional knowledge and access to land assets.
5. Women are not adequately represented in the UNFCCC negotiation process. In 2006, the percentage of female heads of delegation was about 15%, declining to a mere 12% the following year. Every global initiative must seek to provide opportunities for women to engage as principal stakeholders and help them build capacity in their communities and countries. Currently there are 23 strong references to women and gender equity in the AWG-LCA INF.2 text. Iceland, along with other Nordic countries, emerged early on as the biggest champion on these issues and they have been joined by strong statements from the African Group and Least Developed Countries, the Philippines and Central American countries.Gender equality is integral to sustainable development and poverty eradication goals, and is essential to effective implementation of Copenhagen’s outcome. Let’s keep building ambitious text on gender.

Technology hard nut issues in the climate negotiations

Technology transfer from developed to developing countries, and increasingly between developing countries, will be needed on what the secretariat of the UN Framework Convention on Climate Change describes as an unprecedented scale. A major, ongoing focus of the UN discussions is how best to make this happen. Strategies include funding mechanisms, capacity-building, international collaborative research networks, public-private partnerships, and using multilateral and bilateral trade cooperation agreements to create incentives.

Six hard nut issues within the negotiating text on technology:
- Enhanced action on technology (e.g., Technology action plan)
- Means of implementation (e.g. Financing technology, technology incentives, technology leveraging facility, innovation centres)
- Institutional arrangements.
- Intellectual property rights (IPR)
- Objectives, scope and guiding principles.

Dag 3 i klimaforhandlingene

En av utfordringene i klimaforhandlingene er at klimasaker omfatter en rekke politikkområder. Derfor har den offisielle norske delegasjonen også medlemmer fra både finansdep (FD), olje- og energi (OED) og UD - mens arbeidet ledes av Miljødep (MD). Et relevant eksempel er rettighetsspørsmål knyttet til teknologi (IRP). Dette var også et stridsemne under WTO forhandlingene og er en del av TRIPS avtalen (http://www.wto.org/english/tratop_e/trips_e/t_agm0_e.htm)

Det som imidlertid bekymrer meg mest er den manglende koherensen mellom klimaforhandlingene (COP) og andre utviklingsspørsmål. Mange land ønsker en separat mekanisme og institusjoner for finansiering av klimatilpasning. Begrunnelsen for dette er bekymringen for at det ikke skal være mulig å separere klimatilpasningsmidler (cop) fra utviklingsmidler (ODA) - og at kravet om addisjonalitet (at klimamidler skal komme i tillegg til bistandsmidler) ikke blir oppfylt. Begrunnelsen for ikke å lage nye mekanismer og institusjoner er at tiltakene innen klimatilpasning i stor grad overlapper med utviklingstiltak.

Heldigvis har Norge er forhandler innen klimatilpasning som er klar og tydelig på behovet for å se klimatilpasning i sammenheng med bistand. Håpet er at flere ser behovet for ikke å lage et nytt og tungrodd system for å forebygge og redusere effektene av klimaendringene.

De offisielle sidene for klimamøtene i Bangkok

Finner du her: http://unfccc.int/2860.php

Gap mellom i-land og u-land

Den første delen av klimaforhandlingene i Bangkok startet lite oppløftende. En rekke u-land og Kina (G-77) holdt et meget kritisk åpningsinnlegg hvor de påpekte at i-landene ikke har levert i henhold til Kyoto-protokollen og heller ikke har kommet med forpliktelser til hvor mye de "vil legge på bordet" i København. Det faktum at de færreste i-landene ikke oppfyller sine lovnader om 0,7% i bistand gjør at forhandlingene har fått en vanskelig start. Samtidig understreker G-77 at de er klare til forhandlinger, men at det må komme forpliktelser fra i-landene. Noen u-land mener også at i-landene må betale kompensasjon for de klimaødeleggelser som de allerede har påført fattige land. Dette er et tema som også kan gjøre forhandlingene vanskeligere. Forhandlingsklimaet mellom i-land og u-land er ekstra vanskelig etter at EU sa at minst 100 million euro måtte "på bordet", men at de selv kun var villige til å betale en liten del av dette.

Akkurat nå virker avstanden stor - men det er mange dager igjen. Men slik det ser ut nå kreves det et stort politisk lederskap for å få til en avtale med ønsket effekt i København.

Opening by Yvo de Boer

"Time is not just pressing, it has almost run out. There is no plan B - and if we don't realize plan A, the future will hold us to acoount for it. Some say this clock is ticking down to nothing, but you know this is not true. The Bangkok talks must end in an evident spirit of cooperation and with evident progress. The political winds are behind you, the negotiating sails are set. With all my heart I urge you to pull up the anchor and make full sail before we loose the tide and are left stranded on the beach, exposed to the coming storms" These are some of the words in the opening statement by Yvo de Boer, the executive secretary for UNFCCC.



Let's hope his wishes will come true !

Røde Kors fokus i klimaforhandlingene

Frem mot klimatoppmøtet Conference of the Parties (COP 15) i København har Røde Kors følgende fokus:
* Tilfredsstillende fordelingsinnretning knyttet til tilpasning der de mest sårbare prioriteres
* Forebygging, beredskap og respons blir en sentral del av avtalen.
* Finansierings- og implementeringsmekanismene er realistiske og ikke undergraver eksisterende mekanismer
* Finansieringen kommer i tillegg til landenes ODA forpliktelser (0,7%)

Røde Kors-bevegelsen støtter arbeidet for å få i stand en forpliktende avtale om utslippsreduksjon (25-40 % i 2020 og 80 % i 2050), samt en robust finansieringsmekanisme for forebygging og klimatilpasning. På FNs andre møte i Global Platform for Disaster Risk Reduction (juni 2009) la Forbundet og FN/OCHA frem et forslag om å øremerke 1 % av utviklingsmidlene, 10 % av de humanitære midlene og 30% av nye klimatilpasningsmidler til tiltak for forebygging.