Dag 3 i klimaforhandlingene

En av utfordringene i klimaforhandlingene er at klimasaker omfatter en rekke politikkområder. Derfor har den offisielle norske delegasjonen også medlemmer fra både finansdep (FD), olje- og energi (OED) og UD - mens arbeidet ledes av Miljødep (MD). Et relevant eksempel er rettighetsspørsmål knyttet til teknologi (IRP). Dette var også et stridsemne under WTO forhandlingene og er en del av TRIPS avtalen (http://www.wto.org/english/tratop_e/trips_e/t_agm0_e.htm)

Det som imidlertid bekymrer meg mest er den manglende koherensen mellom klimaforhandlingene (COP) og andre utviklingsspørsmål. Mange land ønsker en separat mekanisme og institusjoner for finansiering av klimatilpasning. Begrunnelsen for dette er bekymringen for at det ikke skal være mulig å separere klimatilpasningsmidler (cop) fra utviklingsmidler (ODA) - og at kravet om addisjonalitet (at klimamidler skal komme i tillegg til bistandsmidler) ikke blir oppfylt. Begrunnelsen for ikke å lage nye mekanismer og institusjoner er at tiltakene innen klimatilpasning i stor grad overlapper med utviklingstiltak.

Heldigvis har Norge er forhandler innen klimatilpasning som er klar og tydelig på behovet for å se klimatilpasning i sammenheng med bistand. Håpet er at flere ser behovet for ikke å lage et nytt og tungrodd system for å forebygge og redusere effektene av klimaendringene.